Å flytte fra sjølveste Grünerløkka etter nesten fem år, for så å slå seg ned i landlige omgivelser på Skarnes, gir en lengsel etter god mat, uteliv og kulturelle opplevelser på ulike plan. Etter over et halvt år uten å engang ha gått på kino, tok vi oss en såkalt datenight på søndag. Vi ville se "The Monument Men", og ettersom den gikk på Årnes på et passende klokkeslett, ble det (etter anbefalinger på Facebook) middag på El Nero før filmen. På Facebook-siden står det at El Nero er en meksikansk restaurant, så vi forventet oss burritos, enchiladas og tacos, naturlig nok.
Førsteinntrykket da vi kom inn i restauranten var ganske bra. Det var pent, koselig stemning, og ikke minst var det andre gjester tilstede da vi kom. Vi ble vist til et bord for to, og fikk menyer. Derfra gikk det i grunnen bare nedover.
Menyen var enorm, og en type meny som Hellstrøm ville ha kastet i søpla. Det var ulike hovedretter, som entrecôte, indrefilet og lammekoteletter. Deretter fulgte det på med en salatmeny, en hamburgermeny, en "italienske grillretter"-meny, en tyrkisk meny og en meksikansk meny. Jeg var forberedt på å spise noe meksikansk, men det fristet lite. Alt så helt likt ut, og det faktum at det var hvitløksdressing på alle rettene fortalte meg at dette ikke var noe for meg. Hvitløksdressing på meksikansk mat?! De burde prøve med hjemmelaget guacemole og rømme, så treffer de i det minste litt mer på kartet.
Jeg landet etter hvert på lammekoteletter, mens Karsten ville ha italiensk grillrett #5: grillspyd med kylling og biffkjøtt, servert med fløtegratinerte poteter og grillede grønnsaker. Det hørtes jo i hvertfall godt ut.
Da servitøren endelig kom bort til bordet vårt for å ta bestillingen, fikk jeg som svar at de ikke hadde lammekoteletter. "Neivel" tenkte jeg, "det burde de jo informert om da menyene ble delt ut...". Under press valgte jeg derfor det samme som min kjære, ettersom det absolutt var et av de beste alternativene.
Maten kom relativt fort, og så fristende ut. Ikke helt som jeg hadde sett for meg, med en dominerende salat bestående av isbergsalat, løk og en tomatskive på den ene siden, lagt på en ristet brødskive. Denne salaten sto det ikke noe om i menyen. Hvor var de grillede grønnsakene? Etter å ha studert grillspydene nærmere, ser vi at små biter med rød paprika mellom kjøttbitene. I tillegg til èn skive med grillet tomat, var dette de såkalte "grillede grønnsakene" som det sto om i menyen...
De fløtegratinerte potetene var strengt tatt kokte poteter delt i ca 4 biter, som var duppet i litt fløte og strødd litt ost oppå. De var overkrydret med svart pepper, og ikke spesielt gode. Kyllingspydet var bra stekt, men som potetene var også dette overpepret. Biffkjøttetvar dessverre overstekt og relativt tørt. Pepper dominerte igjen smaken.
Vi betalte, etter min mening, altfor mye penger for en ganske så laber middagsrett. Konklusjonen er at El Nero definitivt ikke er en meksikansk restaurant, og at den er akkurat som alle andre restauranter på bygda: overproppet med midt-på-treet-retter og ute av eget konsept.
Terningkast: 2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar