Anmeldelse: Bee Thai Take Away, Kongsvinger.

Bee Thai Take Away.



Adresse: Glommengata 41
Åpningstider: Man-Fre: 11.00-21.00
                    Lor-Søn: 13.00-21.00


Det er små lokaler denne hyggelige, lille thai-sjappa har funnet seg. Men det funker til take away-konseptet.
Det fremstår både rent og ryddig.
De har fire-fem bord stående der, så om du insisterer så er det mye mulig at du får sitte der og spise maten din, men jeg velger å tro at det er en grunn til at det heter Bee thai take away.

Hver rett er skrevet ut på a4-ark og er hengt opp på veggen ved kassen. Det fremstår noe rart, men er sikkert fint for de som ikke ser så godt. De har også a4-ark med hele menyen på som du kan ta med deg hjem.

Om jeg har forstått det rett, og "veggmenyen" og den menyen du kan ta med deg hjem stemmer overens så har jeg kommet frem til at det er 11 retter å velge mellom. DET er enormt positivt! Det første jeg tenker da er at de har satt fokus på å lage de rettene de kan, har ferske råvarer til og som folk flest vil ha! Stjerne i margen og pluss i boka og alt det der!

Rettene du kan velge mellom er:

- Vårruller
- Biff med ostronsaus
- Biff/kylling/svinekjøtt med basilika
- kylling med cashewnøtter
- kyllingspyd med sataysaus
- svinekjøtt/kylling med rød curry
- Rekesuppe med chilipasta
- Pad Thai
- Grillet biff med vårt eget krydder
- Grillet svinekjøtt med vårt krydder og vår saus
- Stekt svinekjøtt med ulike sauser og hvitløk

De rimeligste rettene koster 109kr og de dyreste koster 129kr.

Vi gikk for Pad Thai

Kyllingspyd i sataysaus (Vi betillte egentlig biff med ostronsaus, men fikk kyllingspyd med sataysaus)

Og vårruller

Vi fikk med soyasays, sweet chilisaus, bestikk, pinner og servietter.


Pad Thaien bestod av kylling, egg, scampi, nøtter, bønner, purre (?) nudler, saus og lime. Jeg spurte om jeg kunne få den litt sterk, og da fikk jeg en god del malt chili i det ene hjørnet av take away-boksen. Det var helt greit.
Det var lagt veldig mye purre i et av de andre hjørnene i boksen, som for å skille den ut fra de andre ingrediensene.
Smaken var det ingenting å si på. Det var i overkant mye nudler i forhold til de andre komponentene i retten, men ellers en helt ok Pad Thai.

Kyllingspydene i sataysaus ble servert med ris og agurk. De var saftige og hadde en utrolig god smak! Sataysausen var spot on. Dette var absolutt det beste av de tre rettene vi bestillte.

Vårrullene inneholdt 90% glassnudler og litt gulrot. Det var skuffende. Jeg er glad i gode vårruller, og de trenger ikke inneholde kjøtt engang, men forholdet mellom nudler og grønnsaker bør være litt mer balansert. Men det rare er at de slett ikke smakte så ille. På en eller annen måte er det lurt inn en ok smak der, så er du kun ute etter å bli mett så funker de. De serveres med ris og agurk.

Noe som slår meg da jeg åpnet boksene og så på maten var at på veggen ved kassa henger det en diger oversikt over eksotiske planter og grønnsaker, men det eneste de legger ved siden av rettene sine er agurk?

Alt i alt var det en grei opplevelse. Det var ikke noe feil med maten, og jeg kommer til å reise tilbake dit og prøve flere av rettene på menyen. (Og for å kjøpe mer kyllingspyd med sataysaus!)

Terningkast: 4


Siv Anitra.

En utro Italiener.

Nå skal jeg dele en historie med dere.

Det startet i Roma. I resepsjonen på et hotell like ved Fontana di Trevi. Jeg stod å ventet og kom i snakk med Italieneren bak disken. (Jeg har en tendens til å alltid komme i snakk med folk...)
Jeg spurte han hva favorittmaten hans var, og han svarte "Pasta Amatterichano".
Så startet moroa. Han snakket lite engelsk, jeg snakker ekstremt lite italiensk, og han skulle forklare oppskriften for meg.

Pastaen var grei. Den kunne jeg fra før av.
Men sausen...

Etter mye om og men forstod jeg at jeg skulle hakke opp tomater, koke de leeeeeenge, og jeg måtte ha Pancetta. Det er italiensk bacon som er konservert med pepper. Det er en liten bit av himmelen.
Pancettaen skulle hakkes opp og oppi tomatsausen. Den skulle visstnok være så salt at salt i seg selv ikke var nødvendig. (Og dette er helt sant!)
Og det var det. Litt olivenolje i sausen og litt hvitløk om du vil, så er den ferdig. Men den må koke lenge.

Hva gjorde jeg? Jeg kjøpte en koffert, jeg kjøpte Pancetta, jeg kjøpte 2,5 kg parmesan, jeg kjøpte en diger bit seranoskinke og jeg sendte alt hjem til Norge.

Resten av oppholdet spiste jeg kun denne retten. Den er enkel og den er magisk!
Og da jeg kom hjem laget jeg den selv.

Dette er fire år siden, og jeg lager denne retten minst en dag i uka enda. Men den utvikler seg hele tiden. Pancetta er ikke enkelt å få tak i når man bor på landet, så det hamstrer jeg når jeg er på Mathallen i Oslo.

Det har også blitt favorittmaten til Mannen min. Han kan spise dette nesten hver dag om han får :)
Og det fikk han i går kveld. Men da gjorde jeg en helt annen vri som funket fint! Jeg lot Italieneren flørte litt med Mexico. Det ble en deilig affære! Her kommer oppskriften;

- To pakker med hakkede tomater
- Frisk koriander
- To fedd hvitløk
- Olivenolje
- Salt og Pepper
- En lime
- Chilipasta


Ha tomatene i en kjele. Skrell hvitløksfeddene og trykk de flate med en kniv og ha de, hele, i tomatene. Ha i en liten knivsodd med chilipasta (Smak deg frem. De varierer i styrke), en spiseskje olje og smak til med salt og pepper. Det hender også jeg har i bitte litt sukker for å få frem fylden i tomatene. Bruk en halv busk med koriander. Den har mye smak, og det var det jeg gikk for i går.

La dette koke en times tid. Jo lenger det får koke, jo bedre blir det:) Men spar Limen. Om den får koke blir den veldig bitter.

Jeg pleier å la stavmikseren et par runder i sausen når den er ferdig for å få den jevn. Dette kan også gjøres før du koker den. Det er opp til deg. Jeg tar også ut de to feddene med hvitløk når sausen er ferdig. Om du ønsker mer hvitløk, kan du ha revet hvitløk i sausen før du koker den.

Jeg laget ikke min egen pasta i går, jeg kjøpte fersk spagetti. Det funker veldig fint.
I mangel på Pancetta brukte jeg i går norsk spekeskinke. Men da hadde jeg den ikke i sausen, men strimlet den og la den på toppen av retten til slutt.

Pastaen kokes i 4 minutter. I en stor kjele med mye vann.

Så er det klart for servering! Jeg hadde pastaen i først, hadde saus oppå, presset en limebåt over, la på skinke, frisk koriander, en limebåt og kjeksen du ser på toppen er en koriander- og parmesan-kjeks fra Marks and Spencer i London.

Revet parmesan serverte jeg ved siden av:)


Siv Anitra.

Mathallen - vårt paradis

Midt i hjertet av Oslo sentrum, idyllisk langs Akerselva og en rask gåtur fra vakre Grünerløkka, ligger Mathallen. Inspirert av europeiske mathaller rundt om i storbyene, er Mathallen et gastronomisk paradis for matelskere og til stor inspirasjon for alle som er interessert i mat. 

Mathallen tilbyr fantastiske råvarer innenfor de fleste kategorier, og selv om prisene kanskje er av det høye slaget, er det verdt et besøk og verdt smaksprøver fra de ulike butikkene. Personlig er min store svakhet spekeskinkene til spanske Barramòn. De løvtynne skivene smelter på tunga, og smaker rett og slett himmelsk. I tillegg til Barramòn, stikker jeg ofte hodet innom ostedisken til Den Blinde Ku, de norske smakene til Smak av Valdres og Bondens Butikk. 

Blir man sulten underveis (jeg kommer aldri til å forstå de som ikke blir sulten under et besøk på Mathallen), er det godt utvalg av både enkel og mer komplisert mat. Nede i kjelleren finner du Jan Vardøens "Smelteverket", som forøvrig er Norges, ja faktisk Skandinavias lengste bar! De serverer spennende barmat med en amerikansk touch og selvfølgelig godt, norsk øl fra mikrobryggeriene. 

I hovedetasjen finner du blant annet asiatisk crossover tapas på Atelier Asian Tapas, fransk mat på Ma Poule og spennende paier på Hello Good Pie.

Mathallen er Mekka for undertegnede, og hvis du ikke har somlet deg dit enda: WHAT THE F*** ARE YOU WAITING FOR? Jeg lover deg at det er verdt et besøk, og jeg lover deg at det er verdt å være litt løs i lommeboka den ene dagen du er der. 


Nysgjerrig på mer? www.mathallen.no 

Alene-lunch.

Jeg har hatt en fin dag!
Jeg har hatt husmor/vinterferie/skrive-dag i dag, og i tillegg fikk jeg lurt inn en skogstur.
Skogen er grønn og fuglene synger. Jeg måtte ta av meg vantene og lua, og koste meg i sola og de fem varmegradene som dagen ga meg. Og i skogen blir man sulten, så da jeg kom hjem bar det rett inn på kjøkkenet. Igjen.

Det er ingen fancy lunch, men jeg er ingen fan av brødskiver med ost, så jeg klappet sammen dette:

Det er crispy loff, sprøstekt bacon, posjert egg, majones og nykvernet pepper.
I bakgrunnen lurer en salat av tomat, agurk og fetaost.

Det er en forenklet variant av eggs Benedict hvor jeg bytter ut Hollandaisen med majones.
Det gjør seg selvsagt best med Hollandaise, men er du alene og vil ha mat kjapt så funker majonesen greit.

Siv Anitra.

Hjemmelaget konfekt.

                                               What`s in the box, Sweetie?

Du trenger:

- Nougat
- Marsipan
- Mørk sjokolade
- Hasselnøtter


Del nougaten opp i biter som er omtrent like store som det ytterste leddet på lillefingeren din. Dersom du er håndtverker eller har veldig store hender, så lån lillefingeren til en som har litt mindre fingre:)

Del marsipanen opp i biter som er omtrent dobbelt så store som nougatbitene.

Lag en fordypning i marsipanbiten og legg nougaten inni. Pakk marsipanen rundt nougaten og rull til du har runde kuler. Legg kulene i kjøleskapet imens du forbereder resten.

Smelt sjokolade i vannbad eller i mikroovnen. Dersom du bruker mikroovn så ikke la den stå inne i mer enn 30 sek av gangen. Ta den ut, rør, og fortsett til du har en jevn, flytende sjokolade. Faren med mikrosmelting er at sjokoladen brenner seg.

Finhakk hasselnøttene.

Jeg brukte et grillspyd i tre og stakk inn i kulene da jeg skulle dyppe de i sjokoladen. Det kan være lurt å bruke en kniv til å fjerne litt av sjokoladen etter du har dyppet de, ellers blir laget med sjokolade veldig tykt.

Etter kulen er dyppet, ruller du den i de hakkede nøttene, og voila, Du har konfekt.

De bør settes i kjøleskap med en gang, og oppbevares der.

Siv Anitra.

Du er et svin!

Det er mandag.
En av våre (mange) hyggelige naboer sa en gang; "Mandag er suppedag."
Jeg er ikke enig.
Ved første blikk så kjøleskapet tomt ut og fryseren var full av kjedelig.
Så fant jeg den. Indrefilet. Av svin.

Svinekjøtt har ingen stor plass i mitt hjerte. Jeg er ikke glad i gris. Det beste jeg lager av svin er ribbe, og jeg liker mye bedre å lage ribbe enn å spise den. Men indrefilet kan gå.
Jeg kom på et gammel triks og rotet rundt i skuffer og skap for å se om jeg hadde det jeg trengte. Det hadde jeg. Så her er hva jeg gjorde:

Jeg la plastfolie ut på bordet og dekket det med bacon. Jeg pleier å bruke spansk spekeskinke men det var altså bacon jeg hadde. Pass på at rekken med bacon er like lang som indrefileten. Let`s face it; det blir svin i svin...

Så hadde jeg nykvernet pepper på baconet, og et tynt lag med parmesan. Jeg bruker en parmesan som er lagret i 22 mnd. Den er dyr, men hver lille ostebit er verdt hver eneste krone. Det er Italiensk gull!

Jeg skar fileten ren, dvs fjernet endel fett og hinner. Så hadde jeg litt salt (ikke for mye, da er faren for tørt svin stor. Og tørt svin...det vil ingen ha!) og nykvernet pepper på fileten og la den i en varm stekepanne for å gi den en stekehinne. I panna hadde jeg ca en spiseskje smør og like mye rapsolje.
Da stekehinnen var et faktum hadde jeg på et tynt lag med sterk sennep. Gjør dette med en gang, mens kjøttet er varmt, for da blir smaken med inn i kjøttet.


Omtrent på dette tidspunktet hørte jeg at noen gråt i stua. Foran tv. Det var min kjære ektemann som så finalen i Masterchef  USA 2013. Han er nok litt skadet av min matglede. Han er tålmodig, snill, lar meg prøve meg frem på kjøkkenet og en utrolig morsom fyr! Og han har et stort hjerte. Så denne finalen ble for mye for han. Så kjære; beklager at jeg gjør dette, men jeg vil vise alle der ute hvor god du er. Du har den største plassen i hjertet mitt. Så her er han. Med tårer i øynene; Min Knut Einar

Tilbake til maten.
Jeg pakket kjøttet inn i baconet ved å brette inn de korte endene først, så langsidene. Jeg bør ikke være nødt til å si dette, men man vet aldri; plastfolien skal altså ikke brettes inn. Den skal ligge utenpå. Når alt var stramt pakket sammen lot jeg hele pakka ligge i kjøleskapet en halvtimes tid.

Jeg er ny på dette, så det ferdige resultatet glemte jeg å ta bilde av :) Men jeg stekte fileten ved 100 grader til kjernetemperaturen var på 67 grader. Den steg til 68 grader etter jeg tok den ut, og en indrefilet på rundt 70 grader vil ha en rosa kjerne. Vil du ha den gjennomstekt må du la den nå 76 grader.

Sausen laget jeg ved å steke 2 sjalottløk og 2 fedd hvitløk møre i smør, ha i avkuttet fra fileten, og litt oksefond. Deretter hadde jeg på ca 3 dl vann og lot dette småkoke i ca 2 timer. Jeg silte basen og vet du hva jeg gjorde med basen? Jeg blandet den sammen med en pose TORO skysaus! Jeg bruker mye posesaus til hverdags, men jeg lager de ikke med vann, jeg lager de med en bare som denne. Sikkert både fy og skam på meg, men det funker.

Jeg laget en enkel blomkålpurè ved å koke et blomkålhode (oppdelt) mørt, kjørte det i stavmikseren sammen med fløte og smør og smakte til med salt og pepper. Målene på smør og fløte avhenger av hvor mye blomkål du har. Prøv deg frem. Pureen skal være jevn og passe tykk. Det klarer du.

Jeg hadde også aromasopp som jeg delte i fire, stekte i smør, MYE smør, saltet og pepret, og hadde en slump med fløte over. Kremet sopp på en blunk!

Det var altså mandagsmaten. Det er litt tidkrevende, men jeg er jo glad i å bruke tid på kjøkkenet.
Selve resultetet smakte bedre enn det så ut. Jeg er glad i farger på tallerken, så sleng med en brokkoli, lag søtpotetpurè, bruk rosenkål, lag en fargerik sidesalat. Finn noe som kan sette litt farge på retten.
Men jeg brukte det jeg hadde og smaken var slett ikke værst!
Mannen fikk tørket sine tårer og ble mett denne mandagen også :)

Siv Anitra.

Drømmen om Hellstrøm.

" Han legger trykk på hvert eneste ord.
  Han er bedre enn seg selv.
  Min helt på denne jord.
  Han er ingen bagatelle.

  Glem alle superhelter.
  Glem dine fantastiske foreldre.
  Han er den eneste som får meg til å ønske
  at jeg var ti år eldre."


  Siv Anitra.

Restaurantanmeldelse: El Nero, Årnes

Å flytte fra sjølveste Grünerløkka etter nesten fem år, for så å slå seg ned i landlige omgivelser på Skarnes, gir en lengsel etter god mat, uteliv og kulturelle opplevelser på ulike plan. Etter over et halvt år uten å engang ha gått på kino, tok vi oss en såkalt datenight på søndag. Vi ville se "The Monument Men", og ettersom den gikk på Årnes på et passende klokkeslett, ble det (etter anbefalinger på Facebook) middag på El Nero før filmen. På Facebook-siden står det at El Nero er en meksikansk restaurant, så vi forventet oss burritos, enchiladas og tacos, naturlig nok.

Førsteinntrykket da vi kom inn i restauranten var ganske bra. Det var pent, koselig stemning, og ikke minst var det andre gjester tilstede da vi kom. Vi ble vist til et bord for to, og fikk menyer. Derfra gikk det i grunnen bare nedover.
Menyen var enorm, og en type meny som Hellstrøm ville ha kastet i søpla. Det var ulike hovedretter, som entrecôte, indrefilet og lammekoteletter. Deretter fulgte det på med en salatmeny, en hamburgermeny, en "italienske grillretter"-meny, en tyrkisk meny og en meksikansk meny. Jeg var forberedt på å spise noe meksikansk, men det fristet lite. Alt så helt likt ut, og det faktum at det var hvitløksdressing på alle rettene fortalte meg at dette ikke var noe for meg. Hvitløksdressing på meksikansk mat?! De burde prøve med hjemmelaget guacemole og rømme, så treffer de i det minste litt mer på kartet.

Jeg landet etter hvert på lammekoteletter, mens Karsten ville ha italiensk grillrett #5: grillspyd med kylling og biffkjøtt, servert med fløtegratinerte poteter og grillede grønnsaker. Det hørtes jo i hvertfall godt ut.
Da servitøren endelig kom bort til bordet vårt for å ta bestillingen, fikk jeg som svar at de ikke hadde lammekoteletter. "Neivel" tenkte jeg, "det burde de jo informert om da menyene ble delt ut...". Under press valgte jeg derfor det samme som min kjære, ettersom det absolutt var et av de beste alternativene.

Maten kom relativt fort, og så fristende ut. Ikke helt som jeg hadde sett for meg, med en dominerende salat bestående av isbergsalat, løk og en tomatskive på den ene siden, lagt på en ristet brødskive. Denne salaten sto det ikke noe om i menyen. Hvor var de grillede grønnsakene? Etter å ha studert grillspydene nærmere, ser vi at små biter med rød paprika mellom kjøttbitene. I tillegg til èn skive med grillet tomat, var dette de såkalte "grillede grønnsakene" som det sto om i menyen...

De fløtegratinerte potetene var strengt tatt kokte poteter delt i ca 4 biter, som var duppet i litt fløte og strødd litt ost oppå. De var overkrydret med svart pepper, og ikke spesielt gode. Kyllingspydet var bra stekt, men som potetene var også dette overpepret. Biffkjøttetvar dessverre overstekt og relativt tørt. Pepper dominerte igjen smaken.

Vi betalte, etter min mening, altfor mye penger for en ganske så laber middagsrett. Konklusjonen er at El Nero definitivt ikke er en meksikansk restaurant, og at den er akkurat som alle andre restauranter på bygda: overproppet med midt-på-treet-retter og ute av eget konsept.

Terningkast: 2

En super oppskrift på hjemmelaget pasta!

Den fantastiske pasta-kokken Ida har nå gitt dere sitt hjerte.
Jeg vet at Karsten (hennes samboer) elsker denne retten!

Og her kommer et tips fra meg.

Fersk pasta er lett tilgjengelig i de fleste butikker, men det er så lett å lage selv!

Her er den "magiske" oppskriften:

Til fire personer:

175g hvetemel
1/2 ts salt
2 egg
1/2 ts olje.

Og that`s it.

Bland det sammen i den rekkefølgen jeg har skrevet det i. Det er ikke mer vanskelig enn det. Deigen skal være seig og smidig, men ikke sette seg fast i underlaget. Føl deg frem med fukt og mel.

Og du trenger ingen pastamaskin. Sist jeg laget pasta rullet jeg den flat med en tom rødvinsflaske:)

lag den så tynn du kan, og kok den. Pasta trenger ikke fosskoking, men pasta trenger mye vann. Ha gjerne salt og olje i vannet. Men husk at oljen fester seg til pastaen og gjør at den fester seg mindre til en evnt saus:)

Hjemmelaget pasta kokes i 3-4 min.

Siv Anitra.

Tagliatelle med steinsopp og kremet saus

En fantastisk deilig pastarett som passer like godt på hverdager som til fest!

Du trenger:

- Tagliatelle-pasta, gjerne fersk. Tørket kvalitetspasta fungerer også. Jeg valgte en italiensk, tørket durumpasta kjøpt på Mathallen.

- Tørket steinsopp

- 1 boks fløte

- 2 hvitløksfedd

- 1 sjalottløk
- noen dråper trøffelolje eller olivenolje med trøffel
- olivenolje
- smør
- salt og pepper
- parmesan


1. Først og fremst må steinsoppen legges i bløt (i vann). Den kan gjerne ligge og godgjøre seg i minst 20-30 minutter. Mens du venter på at soppen skal bli bløt og god, finhakker du sjalottløk og hvitløk.

2. Når soppen har ligget i vann i 20-30 minutter, presser du ut vannet av soppen, og legger den på litt kjøkkenpapir. Sil deretter vannet som soppen lå i, slik at du får ut diverse rester.

3. Fres løken i olje, til den er gyllen. Pass på at den ikke brenner seg. Hell i litt av vannet fra soppen, og la det småkoke og redusere til ca halvparten.

4. Fyll en romslig kjele med masse kaldt vann. Ha i salt og olivenolje, og kok opp. Tilsett pastaen når vannet koker, og kok som anvist.

5. Del soppen i passelige biter, og stek i tørr panne. La vannet få dampe seg ut av soppen, slik at den er mottakelig for ny fuktighet. Når soppen har frest en stund, tilsetter du smør og litt salt og pepper.

6. Tilsett fløte i det reduserte soppvannet, og la det småkoke i et par minutter. Tilsett litt revet parmesan, et par dråper med trøffelolje og smak til med salt og pepper.

7. Hell vannet av pastaen, og ha den oppi stekepannen sammen med soppen. Hell over fløtesausen, og bland godt sammen. Riv gjerne litt parmesan på toppen.


Voilla, deilig middag er klar til servering!

Ida :)

Hipp hurra for ny blogg!

Ida og jeg har snakket om denne bloggen i lang tid. Det satt langt inne, for min del i alle fall, å sette navnet mitt på en blogg, men dette tema skal jeg klare å blogge om og fremdeles holde hodet høyt.

Jeg ble kjent med Ida da hun kom hjem fra sitt år i USA, og det var "kjærlighet ved første blikk". Det var ingen tvil om at vi hadde mye til felles. 

Det tok noen år før vi fant ut at vi begge hadde en felles interesse for mat, men det toppet seg da vi var i London i 2010 og opplevde særdeles variert kvalitet på maten vi fikk servert. Jeg tror det var da bloggen så dagens lys, sånn på tankeplanet. 

Ida er den første jeg snakker med når jeg har spist god mat ute, funnet en deilig vin, lekt meg på kjøkkenet osv. Og nå skal vi også prakke våre meninger på dere der ute! Gled dere :)

Kjære Ida; Du er en herlig med-kokk, og jeg gleder meg til å lage masse mat sammen med deg, drikke god vin (om en stund) og å elske/hate spisesteder sammen  med deg i tiden som kommer. 

Kort om Ida slik jeg ser henne; Ida er en blid, morsom, varm, smart og handlekraftig dame. Hun har bein i nesa og et stort hjerte. Hun er oppfinnsom og dyktig på kjøkkenet og lager verdens beste pastinakk-purè <3 Dessuten er hun min favorittpartner å drikke rødvin sammen med. 

Siv Anitra.

Endelig!

Velkommen! 

Omsider har bloggen vår blitt opprettet, etter et par år med planer, tanker, forslag og idèer. Tanken bak denne bloggen, er at vi skal legge ut oppskrifter, anmeldelser av ymse slag, tips og egne opplevelser rundt det gastronomiske feltet. :)

 

Hvem vi er: 

Siv: Ivrig hobbykokk de siste 7-8 årene, stor fan av det Italienske, Franske og Asiatiske kjøkken. Elsker vin (både rød og hvit) og god kaffe. Er, som Ida, blitt kresen på resturantmat. 

Ida: litt over gjennomsnittet glad i god mat, og har i de senere årene laget mye mat selv, til samboerens store glede. Stor rødvinsfan, svak for det italienske kjøkken og kresen på restaurantmat. :)